FRONT PAGE
Verveutgave 2020
image
Gjeng på matsankingstur i juni 2018. Foto: Hanne Utigard..
Hei!
Så spennende at du er nysgjerrig på den lokale sopp- og nyttevekstforeningen din. Der finner du trivelige folk som er nysgjerrige på naturen rundt seg.

Du kommer til å treffe matnerdene. De jakter på nye smaksopplevelser. Dersom du er mer opptatt av håndarbeid, kan du finne sopp- og plantefargere og folk som lager papir og maling av sopp. Soppkontrollørene treffer du også på. De lærer gjerne bort nye arter på tur, og de sjekker gjerne fangsten din for å forhindre at du får i deg giftsopp. De siste årene har stadig flere foreninger begynt med artskartlegging. Kartleggerne lærer seg sopper som ikke kan brukes til verken mat eller farging. Det registrerer de i nettportalen Artsobservasjoner. Da vet lokale myndigheter hvor de må bekjempe fremmede arter eller frede sjeldne arter.

Men de fleste du treffer er bare folk som har lyst til å lære seg litt flere matsopper, eller hvilke ville matplanter de liker. Det var sånn jeg begynte for fem år siden. Siden har jeg ikke sett meg tilbake. Jeg har fått nye venner som liker å gå i skogen og kikke etter sopp, planter og bær. Vi får mye frisk luft og mye god mat ut av denne hobbyen.

Det tar litt tid å bli kjent i begynnelsen. De fleste synes det er like vanskelig å bli kjent med nye folk. Jeg anbefaler at du blir med på noen turer, kurs eller fester. Dere får fort noe å prate om!
Lene

Innhold

INNHOLD

Verveutgave 2020
  • HJELP! Jeg kan ingenting om sopp 04
  • Når spiste du prestekrage sist 05
  • Vårens viktigste forvekslingsarter 06
  • Tang og tare – fra fattigmannskost til trendmat 07
  • Oppskrifter 08
  • Mysteriet Hulda Garborgs trøfler 09
  • Soppfargekurs i Tromsø 10
  • Aktivitetstilbudet vårt 11
  • Om Norges sopp- og nyttevekstforbund 12

I dette bladet får du noen smakebiter på innholdet i medlemsbladet vårt. Det kommer med fire utgaver i året og er på 52 sider.

Som medlem får du det tilsendt rett i postkassen din. Bli medlem på soppognyttevekster.no/medlemskap.

Klikk på QR-koden for direkte lenke.

Forside: Steinsopp Boletus edulis. Foto: Erik Holst

NSNF-arrangementer 2020

Dato
Arrangement/Sted
8.-9. feb
Vintersopptreff, Oslo
14.–15. mar
Samling for soppsakkyndigansvarlige, Oslo
25. apr
Soppfargertreff, Oslo
25.–26. apr
Organisasjonssamling og årsmøte, Oslo
30. mai – 1. jun
Nytteveksttreff, Elverum
11.–13. sep
Høstsopptreff, Trondheim.
19.–25. okt
Internasjonalt soppfargersymposium, Port Townsend; WA, USA
18.–24. okt
CEM, Braganca, Portugal

Sopp og nyttevekster publiseres av

Norges sopp- og nyttettvekstforbund
Redaksjon

Lene Johansen (redaktør)
redaksjonen@soppognyttevekster.no

Bidragsytere i dette nummeret
  • Alf Børjenson
  • Anne Elisabeth Scheen
  • Atlier Francais
  • August Haraldson
  • Brynhild Mørkved
  • Cornelia Øiestad
  • Cwmhiraeth
  • Egil Michaelsen
  • Erik Holst
  • Gro Gulden
  • Hanne Utigard
  • Heini Rämä
  • Inga Kjersti Sjøtun
  • Inger Lise Østmoe
  • Jan Trondsen
  • Jerzy Opiola
  • Kaitil
  • Kamil Benon
  • Mari Karlstad
  • Per Marstad
  • Pernille Næss
  • Pål Karlsen
Takk til

Karen Mørkved
Nasjonalbiblioteket
Norsk sjømatråd
Roger Andersen

Redaksjonsråd

Anders K. Wollan

Norges sopp- og nyttevekstforbund

Schweigaards gate 34F 0191 Oslo
Tlf +47 922 66 276 (0900 - 1600)
post@soppognyttevekster.no

Oversikt over ansatte

Daglig leder:
Pål Karlsen
pal@soppognyttevekster.no.
Tlf.: 932 24 377
Administrasjonssekretær:
Karen Mørkved
karen@soppognyttevekster.no.
Tlf: 922 66 276
Nyttevekstkoordinator:
Ane Marit Willmann
ane@soppognyttevekster.no.
Tlf: 950 87 544
Soppkontrollkoordinator:
Lene Johansen
lene@soppognyttevekster.no.
Tlf: 938 23 663

Forbundsstyret

Styreleder:
Steinar Weseth (Buskerud sopp- og nyttevekstforening)
steiwe@online.no Tlf.: 950 31 010
Styremedlemmer:
Johs Kolltveit (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening)
Johs.kolltveit@outlook.com
Tlf: 932 09 894
Kari Blikra (Jærsoppen)
kari.blikra@lyse.net Tlf.: 454 11 730
Kari Riddervold (Tromsø soppforening)
kari.riddervold@natournor.com
Tlf: 959 62 334
Eva Marie Bestvold (Trondheim sopp- og nyttevekstforening)
eva.bestvold@hotmail.com
Tlf.: 452 92 417
Gjertrud Jensen (Bergen sopp- og nyttevekstforening)
gjertrudj@hotmail.com
Tlf.: 959 72 792
Varamedlemmer:
Emilie Gjærum (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening)
em_gj@hotmail.com
Tlf.: 470 59 295
Trond Berg-Hansen (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening)
aberg-ha@online.no
Tlf.: 901 52 957
Dabao Lu (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening)
dabao_lu@hotmail.com
Tlf: 958 20 072

Organisasjonsnummer: 940 593 336

ISSN: 1504-4165
Layout: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo
Trykkeri: UnitedPress Tipografija, Latvia

LÆR DEG SOPP
image
Ninni viser frem hvordan en god soppskog ser ut. Mose på bakken og godt modne trær. Foto: Lene Johansen.

HJELP!
Jeg kan ingenting om sopp, men har lyst til å lære!

Juli er tiden da sosiale medier begynner å fylles opp av skrytebilder med kantareller og steinsopp. De halvråtne, uttørkede kantarellene som ligger i grønnsakdisken på butikken kan ikke måle seg mot de nyplukkede eggegule kantarellene som lyser opp på bildene. Det er de samme spørsmålene som går igjen i kommentarfeltene hver eneste sommer. Hvor er de funnet?
Av Lene Johansen

Vi spurte lederen i Halden Soppforening, Ninni Christiansen, om hun kunne ta oss med på en sopptur for nybegynnere. Vi traff henne på en parkeringsplass som ikke ligger så langt fra den gamle Svinesundbrua i Halden en passelig varm sommerdag i juli.

De mest ivrige soppjegerne klager over at det var for tørt i skogen da vi dro på tur, men det gjør de i grunnen alltid. Det har vært dager med nedbør innimellom de tørre, solfylte julidagene, akkurat slik kantarellene liker å ha det. Dessuten bugnet det av soppfunn i sosiale medier. Det måtte være håp for funn av kantareller eller steinsopp.

Hvor skal turen gå?

Erfarne sopplukkere vet at sopp er å finne overalt dersom man bare leter. Det er ikke så nyttig for en nybegynner. Dessuten har erfarne soppfolk en tendens til å skli over i artskartlegging når det blir tynt med matsopp. Kjuker og små brune sopper er spennende nok, men de er stort sett bare frustrerende når du prøver å lære deg de enkleste matsoppene.

I Østfold anbefaler Ninni å se etter moden granskog med godt mosedekke på skogbunnen. I andre deler av landet er det mosedekket furuskog eller mosedekket skog med en blanding av bartrær og bjørk som er de beste. Anbefalingen om mose går igjen, uansett hvilken soppekspert man spør. Soppen trenger fuktighet for å frukte og mose holder godt på fuktigheten.

-- Den heter jo KANTarell, sier Ninni.

Fuktighet er ekstremt viktig for kantareller. Fruktlegemene dannes sakte, sammenlignet med mange andre sopper. Dersom sommeren er for tørr, blir det lite med kantareller å finne. Kantarellen er ofte er å finne nederst i skråninger hvor vannet siver nedover og samler seg. De liker å leve på kanten. Det er derfor et godt tips å lete nederst i nordvendte skråninger om det er en varm og tørr sommer hvor det er langt mellom regnbygene.

Unngå skog med mye bærlyng eller planter i skogbunnen. Mose er nøkkelordet for å finne gode soppskoger.

Sopptember begynner i juni

September har fått rykte på seg for å være en god soppmåned, men mange av de beste matsoppene som er enkle å lære begynner allerede i juni. Kvaliteten på disse matsoppene kan være dårlig innen september kommer. Derfor bør du bruke sommerferien på jakt etter rørsopper og kantareller. I juli kommer matpiggsoppene, fåresopp og matriskene. Traktkantarellen følger etter i august-september. Traktkantarellene tåler frost. Derfor kan du plukke frem til snøen har lagt seg.

Rens og sorter soppen i skogen

Ninni bruker en kurv når hun går på sopptur. En handlepose av papir fungerer også godt, men du bør unngå plastikkposer. Soppen blir slimete og sammenmost dersom du legger dem i plastposer på sopptur.

Hun bruker en soppkniv med børste til å renske soppen etter hvert som hun plukker. Kniven blir brukt til å skjære bort den nederste delen av stilken. I tillegg deler hun soppen for å sjekke om den er markspist inni. Kantareller blir sjelden angrepet av insekter, men steinsoppen er et yndet husvære for larvene til soppmygg Mycetophilidae. Børsten brukes til å børste bort bøss på en skånsom måte.

Det er smart å grovrenske soppen i skogen. Det gjør jobben mye lettere når du kommer hjem. Dessuten kan du spare deg for vemmelsen og skuffelsen over soppmygglarver som velter ut av de flotte steinsoppene du tok med hjem. La markspist, råtten eller gammel sopp bli igjen i skogen. Ta med deg unge, friske eksemplarer hjem til middagsbordet.

Ninni har som regel med seg et par bokser i soppkurven til å sortere soppen underveis.


Denne kantarellen er råtten. La den ligge igjen i skogen og let etter ferske og fine eksemplarer i stedet. Foto: Lene Johansen.

Vi anbefaler at du bruker slike kurver fordi da kan du holde soppene du er usikker på for seg. Legg dem du tror er matsopp, men ikke er sikker på, i en boks. Legg dem du mistenker er giftsopper i en annen. Soppkontrollørene vil nemlig anbefale deg å kaste all matsoppen dersom den har ligget sammen med giftslørsopper, hvit fluesopp eller grønn fluesopp i kurven. Det er bare nødvendig med en liten bit av disse soppene for at du skal bli syk. Det er trist om du må gå fra soppkontrollen med tom kurv, bare fordi det lå en hvit fluesopp sammen med steinsoppen. Legg matsoppen du kan i kurven og de du er usikker på i småbokser du har med deg.

Traktkantarell er en fantastisk matsopp som er lett å lære seg. De blir fulle av barnåler uansett hvor pent man rensker dem i skogen. Det er fordi du ofte kryper inn under grantrær for å høste dem. Barnålene drysser ned i kurven etter du har rensket soppen ferdig. Pernille Bakkevig, som er soppsakkyndig i Oslo, har kommet opp med en briljant løsning for å forhindre dette. Hun har spart boksene etter kartongvin eller –juice til traktkantarellsesongen begynner. Traktkantarellene slipper hun nedi hullet der tuten pleide å komme ut. Det er ikke mange barnålene som finner veien ned dit.

Hold motet oppe!

Selv erfarne sopplukkere opplever bomturer hvor de ikke finner den soppen de leter etter. Vi fant bare kamfluesopp de første tjue minuttene av soppturen vår på Svinesund. Det er ikke en nybegynnersopp, men det er en matsopp og den er god i ostesaus.

-- Siden det er så mye av den akkurat her og vi ikke finner noen av de trygge, så hadde jeg lært bort kamfluesoppen selv på en nybegynnertur, sier Ninni.

Ikke bli fortvilet over at du ikke finner akkurat den soppen du kan. Ser du den samme sopparten om igjen og om igjen, bruk anledningen til å lære deg en ny art. Bruk soppboken din, ta kontakt med soppkontrollen på appen Digital soppkontroll eller ta kontakt med en av de soppkyndige i foreningen din. Kanskje oppdager du en ny favorittsopp i matfatet på turen.

Finrens soppen når du kommer hjem og gjør den klar til oppbevaring dersom du ikke skal spise alt på en gang.

Forgiftninger og giftsopp

Mange er bekymret for giftsopper og forgiftninger. Det er dumt at det skal forhindre deg i å lære deg sopp. Ninni har to råd for at du skal slippe å bekymre deg:

Ikke spis sopp uten å være helt sikker på hva det er du har funnet.

Lær deg kjennetegnene på hvit fluesopp, grønn fluesopp og de to giftslørsoppene.

Du kan alltids sjekke soppen din via appen Digital soppkontroll eller ta den med på soppkontrollen.

De er ikke de fire farligste giftsoppene våre som er grunnen til sopprelaterte henvendelser til Giftinformasjonen hvert år. Folk blir dårlige av at de ikke har varmebehandlet soppen skikkelig eller at soppen de spiste var halvråten og gjorde dem syke.

La råtten og markspist sopp ligge igjen i skogen. Det er så mye ferskt og fint å velge i. Aldri spis rå sopp, sørg for at det er skikkelig gjennomvarmet. En del arter skal varmebehandles i minst 15-20 minutter før de kan spises.


Hva trenger jeg?
  • En kurv eller papirpose
  • Et par bokser som hjelper deg å holde soppen sortert
  • En kniv
  • En børste til å fjerne bøss
  • En soppbok av nyere dato

(S)oppbevaring av sopp

De to vanligste måtene å bevare soppen på er enten ved å tørke dem eller ved å samkoke dem.

Du tørker sopp i en sopptørker eller ved å sette stekeovnen på 40 grader. Du kan fort ende opp med brent sopp dersom du har en stekeovn med unøyaktig termostat. Traktkantareller og andre sopper med tynt kjøtt kan tørkes ved å tre dem på en snor. Det er ikke bare forbeholdt blåbær.

Kantareller og matpiggsopper kan bli bitre i smaken dersom du tørker dem. Disse soppene samkoker du. Det gjør du ved å legge renset sopp i en tørr panne til den slipper væske, la væsken koke inn igjen og frys den blandingen. Noen setter til et par skjeer med vann for å fremskynde samkokingsprosessen.

PS: På sosiale medier er det mange som forveksler samkoking med forvelling. Forvelling er en metode for å bevare grønnsaker. Når du forveller en grønnsak, så legger du den i kokende vann et par minutter, før du flytter grønnsakene over i et isbad for å stoppe kokeprosessen. Frosne grønnsaker du kjøper i butikken er forvellet. Sopp forvelles ikke.

Du kan også salte, hermetisere og sylte sopper. Du kan fjerne skarp smak fra enkelte arter ved å avkoke dem. Da legger du soppen i kokende vann i flere minutter, før du fisker soppen ut og kaster kokevannet. Ingen nybegynnersopper behøver avkoking. Sopper som krever avkoking er ikke nybegynnersopper.


Artskunnskap

Vi har valgt ut noen nybegynnersopper som du finner i moserik barskog eller blandingsskog. Dette er artene du kan forvente å finne dersom du følger Ninnis råd om hvor du skal gå på sopptur for å komme i gang. Dette er sopper som ikke har giftige forvekslingsarter, dersom du sjekker at alle kjennetegnene er til stede.

Det første vi alltid gjør er alltid å sjekke under hatten, for å se hva slags mønster det er på sporelaget.


Fåresopp

Fåresopp er en poresopp. Sporelaget har små groper. Det kan være nesten glatt dersom soppen er ung. Det er en stor kjøttfull sopp med hvitt kjøtt, som gulner når du varmebehandler soppen. Hatten kan være hvit eller ha bleke sjatteringer i fargene beige, brunt og grått. Forvekslingsarten heter franskbrødsopp Albatrellus confluens. Den regnes ikke som matsopp, fordi den har en ubehagelig smak. Den finnes på Østlandet og i Midt-Norge i fra august til september.

Ninnis tips: Du kan trykke under hatten for å se om sporelaget blir gult. Alternativt kan du bruke en fyrstikk eller lighter til å teste om du har funnet fåresopp. Fåresoppen blir gul når den utsettes for varmebehandling. Franskbrødsoppen blir ikke gul.

Fåresopp Albatrellus ovinus. Fåresoppen gulner når den varmes opp. Det gjør ikke forvekslingsarten franskbrødsopp. Foto: Lene Johansen .

Kantarell

Kantarell er en ribbesopp. Den har ribber under hatten. Kantarellen er traktformet og har gjerne en litt uregelmessig kant på hatten. Soppen er eggegul på utsiden, men dersom du skjærer igjennom den vil du se at kjøttet er hvitt. Den lukter fruktig og krydret. Forvekslingsarten heter falsk kantarell Hygrophoropsis aurantiaca. Du finner den over hele landet fra juni og utover.

Ninnis tips: Hvis du klemmer hatten mot stilken vil kantarellen sprekke. Falsk kantarell har et seigt soppkjøtt som ikke sprekker.


Innfelt: Dersom du må skade soppkjøttet for å skrape bort ribbene under hatten, har du en kantarell. Skivene på en falsk kantarell ville bare blitt most om du forsøkte. Foto: Lene Johansen.
Kantarell Cantharellus cibarius vokser sjelden alene. Se deg godt rundt hvis du finner en. Da finner du sannsynligvis flere.

Matpiggsopper

Matpiggsoppene har myke pigger under hatten. Det er to matpiggsopparter i Norge. Den ene heter blek piggsopp og den andre heter rødgul piggsopp. Det er små til mellomstore, kjøttfulle sopper. Nybegynnerregelen er at alle lyse sopper med bleke, myke pigger er spiselige. Du finner dem over hele landet fra august til november.

Ninnis tips: Det finnes piggsopper som ikke er lyse og som ikke har myke pigger. De har brune og grå farger og har stive pigger. Dem kan du bare overse.

Matpiggsopper Hydnum spp. Lyse piggsopper med myke pigger er spiselige. Foto: Per Marstad.

Matrisker

Matriskene har oransje skiver under hatten. Det er tre matriskearter i Norge. De heter granmatriske, furumatriske og lillagrå matriske. De har mellomstore fruktkroppene som er oransje med et litt grålig skjær. Hattene er runde og har et ringaktig mønster på hatten. Det viktigste kjennetegnet på at du har funnet en matriske er at det vil piple ut gulrotfarget melkesaft dersom du snitter i den. Du finner matrisker nord til Troms i august og september.

Ninnis tips: De fleste som har spist spiss giftslørsopp Cortinarius rubellus tror at de har spist matrisker. Da har de ikke sjekket om soppen hadde gulrotfarget melkesaft. Det er bedre å gå fra en litt tørr matriske som ikke produserer gulrotfarget melkesaft i skogen, enn å få i deg giftslørsopp.

Matrisker Lactarius spp. Legg merke til den gulrotfargede melkesaften som pipler ut der fotografen har snittet igjennom skivelaget til soppen. Kvitt deg med soppen hvis du ikke ser gulrotfarget melkesaft. Foto: Per Marstad.

Steinsopp

Steinsoppene har rør under hatten. Det finnes tre arter i Norge, steinsopp, bleklodden steinsopp og rødbrun steinsopp. Rørlaget er hvitt når soppen er ung og blir mer gulgrønt med alderen. Det er en stor og kjøttfull sopp med brun hatt og lysebrun stilk. Det viktigste kjennetegnet er et finmasket, hvitt nettingmønster øverst på stilken. Du vil alltid finne soppmygglarver i eldre eksemplarer. Forvekslingsarten gallerørsopp smaker vondt. Du finner steinsopper over hele landet fra juli til september.

Ninnis tips: Steinsoppen har blitt angrepet av rørsoppsnylter Hypomyces chrysospermus dersom den har et loddent, gulhvitt belegg på hatt eller stilk. Soppen har fått sopp! La disse steinsoppene ligge igjen i skogen. Du finner helt sikkert mer!

Steinsopp Boletus spp. Det viktigste kjennetegnet på at du har funnet en av steinsoppene er å sjekke om den har et fint, hvitt nettingmønster øverst på stilken. Foto: Per Marstad.

Bruk tunga om du er i tvil!

Gallerørsopp Tylopilus felleus er forvekslingsarten til steinsoppene. Den har et rosa rørlag og et grovt brunt årenett på stilken.

Legg tunga på rørlaget om du er i tvil om du har funnet gallerørsopp eller steinsopp. De fleste vil umiddelbart smake den beske smaken som gjør at gallerørsopp ikke regnes som en matsopp.

Begge foto: Lene Johansen.
Lær mer

Det er mange soppbøker på markedet. Vi anbefaler at du bruker soppbøker med norske forfattere. De følger den norske normlisten for hvilke sopper som er spiselige og giftige. Normlisten er laget for at soppkontrollørene skal ha oppdatert oversikt over forgiftningstilfeller og forskning. Den blir årlig revidert av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Utenlandske soppbøker som er oversatt til norsk følger sjelden normlisten. Soppboken din bør også være ny. Det skjer store endringer innen soppforskning, og bøkene blir utdatert etter et par år. For øyeblikket kan vi anbefale følgende fire bøker:

Sopp, plukk og bruk av Anne Elisabeth Scheen

Pedagogisk bok for nybegynnere. Den inneholder 28 arter og alt du trenger for å komme i gang med sopplukking, inkludert innovative og detaljerte instruksjoner om hvordan du bevarer og tilbereder sopp.


Traktkantarell

Den er en liten, tynnkjøttet og traktformet sopp med en skittengul til grå farge. Stilken er hul. Traktkantarellene vokser ofte dypt i mosen og du ser gjerne bare toppen på hatten. Den har en spiselig forvekslingsart som heter gul trompetsopp Craterellus lutescens og en uspiselig forvekslingsart som heter slimmorkel Leotia lubrica. Slimmorkelen er tykkjøttet og slimete, mens kantarellen er tynnkjøttet og tørr. Du finner traktkantarell nord til Bodø fra august til snøen legger seg.

Ninnis tips: Det tar lengre tid, men det kan være lurt å rive traktkantarellene i to før du legger dem i kurven. Da slipper du å få med deg insektene som bor i hulrommet i stilken hjem.

Traktkantarell Craterellus tubaeformis vokser ofte i store klynger. Ta deg tid til å plukke en og en, så du ikke får med deg andre små brune sopper som kan vokse innimellom traktkantarellene. Foto: Per Marstad.

Se på undersiden av hatten først!

Du finner soppens sporelag på undersiden av hatten. Mønsteret på sporelaget er den viktigste nøkkelen til å begynne på artsbestemmelsen. Hattsoppene har et av fem ulike sporelagsmønster.


Skivesopp

Skiver er det vanligste mønsteret på hattsopper. Skivene kan minne om kniver som ligger ved siden av hverandre med eggene opp og de kan ha forskjellig tykkelse og avstand mellom seg. De syv soppene som har normlistestatusen meget giftig er skivesopper.


Ribbesopp

Kantareller og trompetsopper har ribber under hatten. Det kan nesten synes som om noen har skrukket sammen en duk. Foldene har spisse topper og myke daler i overflaten. Du vil skrape opp fruktkjøttet om du forsøker å skrape bort ribbene. Ninnis tips: Er du usikker på hva som er ribber og hva som er skiver? Neste gang du er i butikken sammenligner du en kantarell og en portobellosopp. Kantarellen har ribber, portobellosoppen har skiver.


Rørsopp

Sopper som har rør under hatten kommer tidlig i sesongen. Sporelaget på rørsopper kan minne om en svamp. Blant rørsoppene finner du gode matsopper som steinsopp og lett gjenkjennelige matsopper som skrubber. Alle rørsopper med mild smak er spiselige.


Poresopp

Poresoppenes sporelag består av små groper. Det er nesten glatt når de er unge og blir litt mer gropete jo eldre soppen er. Det kan nesten minne litt om isopor når de er helt unge. De fleste er uspiselige, men fåresopp er en matsopp uten farlige forvekslingsarter


Piggsopp

Sporelaget på piggsoppene er lett å kjenne igjen. Undersiden av hatten har masse små pigger og kan minne om et frottéhåndkle. Bleke piggsopper med myke pigger under hatten kalles for matpiggsopper. Disse har ingen giftige forvekslingsarter.

Ti matsopper av Anna-Elise Torkelsen og Hermod Karlsen

Kjekk liten felthåndbok for nybegynnere som du kan ha med deg i soppkurven din. Den inneholder råd du trenger for å komme i gang og beskrivelse av ti arter.


Sopp i skog og mark av Anna-Elise Torkelsen og Hermod Karlsen

Dette er en mer omfattende felthåndbok med 60 arter. Den tar for seg de viktigste matsoppene er et solid trinn opp fra nybegynnerbøkene. Den kommer i et hendig format som tåler å bli med i kurven. Du får en kortfattet innføring i soppenes verden.


Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad

Dette er den mest omfattende soppboken på markedet i dag, med en grundig innføring i soppenes verden. 135 arter er beskrevet. Dette er en flott bok for viderekomne som vil lære seg de fleste soppene på normlisten.


image
Foto: Egil Michaelsen, Markblomster.no

På vårbeite med Inger-Lise Østmoe

Når spiste du prestekrage sist?

Jeg vil slå et slag for de alminneligste nyttevekstene, som kan brukes til mat og drikke, som krydder og til huskurer som gjør godt uten å være medisin. De som er lette å lære, og som har minimal forvekslingsfare med giftige eller uspiselige arter.

Selv bor jeg på Vestli, øverst i Groruddalen i Oslo. Her er jeg midt i maten, blokken min er omgitt av gamle landbruksarealer, det har vært gårdsbruk her i alle tider. Jeg gleder meg til den tiden snøen er så godt som borte, når jeg kan gå på det tørre fjorårsgresset, kanskje skli på restene av noen issvuller mens jeg skuer etter grønne tuster.

Vinterkarse

Den første, store grønne planten jeg finner er vinterkarse Barbarea vulgaris. Den danner en bladrosett først, som korsblomst er den flerårig, og blomstrer som den første av de gule korsblomstene om våren. Jeg liker den best halvveis til blomstring, da står den kommende blomsterstanden som en ”minibrokkoli”, både i form og smak. Vinterkarsen minner om den dyrkede broccoli di natale – napolitansk ”julebrokkoli” som selges på markeder og butikker i napoliregionen, og som spises med blader, stilk og stor appetitt. Vår variant er ikke noe dårligere. Server gjerne lett smørkokt sammen med små buketter av vanlig brokkoli, det er både vakkert og deilig. ”Hvor har du kjøpt de små brokkoliene”, er det nesten alltid en av gjestene som spør. ”Gå ut og finn selv,” svarer jeg, og ta med floraen. Finner du en rosett i april som har blomsterknopper, så kan det nesten ikke være noe annet enn vinterkarse.

Jeg liker ikke vinterkarsenavnet. Se til Sverige! Der heter den ”sommargyllen” etter de gule blomstene. Har du spist blomstene? Plukk en gren, prøv den frityrstekt eller wokket , putt den i salaten eller bare garner matfatet til nye estetiske høyder.

Nesle

Neste er neslene, med stornesle Urtica dioica i spissen, den kommer like etter vinterkarsen. En periode med sol, så er den framme. Alle liker brennesle. En nydelig grønnsak, full av næring, ingen over når det gjelder innholdet av jern og mineraler, A- og C-vitaminer - og smak! Kan brukes til alt du kan tenke deg, jeg har prøvd juice, pudding, lapper, supper, - noen sa at det også finnes en oppskrift på tyggegummi, som jeg ikke har funnet. Send den til meg!

Sett en flaske med nesledram. Fantastisk fin allerede første året. Holder seg grønn og lekker, så etter hvert går den over i det brune, og etter 4-5 år blir den rene konjakken, med en fin smak mot lakris. Ingen dårlig foredling av billigste vodka.

Her er et tips for dagene da bakken er full av flott nesle og du ikke klarte å begrense plukkingen. Lag juice! Rå nesle med vann, kan godt være kullsyre, litt sitronsaft og en smak av mynte eller annen aromatisk urt. Neslejuice er en bombe av vitaminer!

Syre

Midt ute på engen kan du finne urten som jeg smelter av: lansettformede blader av engsyre Rumex acetosa. Jeg vet ikke om noe bedre enn fransk syresuppe, kjempeenkel å lage. Poteter, kraft (buljongterning går!), løk og litt rømme, og vips har man en vidunderlig frisk suppe som kan spises varm eller kald, eller verdens deiligste saus til fisk og kjøtt og kylling.

Det eneste som er leit med syren er at den mister sin fine grønne farge når den varmebehandles. Den blir mer brungusjete. Jeg har gjerne noen blomster og urter eller noen friske syreblader rett i suppen for å få opp fargen. Eller syrens egne blomsterknopper, de blir et fint rødlig dryss på toppen.

Litt mer tid og tålmodighet trenger du til gaukesyre, gjøkesyre Oxalis acetosella. Blomstene er vakre og bladene delikate, men det er litt tuklete hvis du skal ha store mengder. ”Syredessert” er en av mine favoritter. Den gjør deg til en populær bestemor. Ta med på turen en banan og et eple og litt rømme på en boks. Sett dere sammen på skogbunnen og plukk rett i koppen. Bland med det medbrakte og pynt med noen gjøkesyreblomster, om du ikke finner fioler. Og den flinkeste bestemoren har litt granskuddsirup på lur også, sprinkle over og du har gitt barnebarna et godt minne for livet.

Alt klart for syresuppe! Den enkleste retten du alltid har ingredienser til i huset – og på engen utenfor.
Inger-Lise Østmoe – Fru Matsprell blant venner – der hun liker seg best: i skogen, langs bekken, en tidlig vårdag, når de første vekstene begynner å komme fram. FAlle fto: Jahn Throndsen

Parkslirekne

Neste godsak står for tur, nå begynner det å bli litt størrelse på sakene. Parkslirekne Reynoutria japonica er en prydvekst på ville veier, og du gjør din plikt og krever din rett når du høster de kraftfulle skuddene selv, tett inn til hagen den er på vei ut av. Skuddene er nesten aspargesaktige der de stikker opp av bakken, tette kompakte skudd. Jeg liker dem lettdampet, men smaken er litt syrlig og den trenger litt mer sødme og sting enn bare smørklatten. Hvitløk og chili er perfekt følge. Prøv også parkslikrekne i alle slags rabarbraoppskrifter: syltetøy, saft og suppe.

Parkslirekneskuddene kan plukkes fra de er bittesmå til de er 15-20 cm lange. Det kan være lurt å skrelle de groveste skuddene. Den vokser på fuktige steder, veikanter, grøfter, liker kanskje litt mer skygge enn sol. Om våren ser du den som brungrå kirkegårder av tykke, tørre stengler. Følg med utover, her kan du beite i 3-4 uker fra du finner den første. Og ta for deg, du gjør alle en tjeneste ved å fråtse i godsakene.

Se opp!

La oss løfte blikket litt og se på trærne. Bjørk Betula spp er det treet jeg best liker å spise og drikke. Dram og likør. Trenger ikke sukker, det er det nok av i bladene, som trekkes ut. Sterk, søt, dram. Eller iskrem? Et must på vår 17-mai-feiring. Lag først en saft på bjørkeblader, og bruk den med fløten. Du får en fin gulfarge på isen. Prøv å blande tørre, finknuste bjørkeblader og hakkede ferske i formkakerøren, og løvetannblomster til pynt? Det blir kaken sin, det!

Så kommer granskuddene. Søk på nettet etter oppskrifter, de er mange. Og oppskrifter er til for å stjeles og bli inspirert av til å lage nye varianter. Granskudd som skal brukes til mat eller drikke må være myke og gode, helt unge. Alle granarter kan brukes. Har du smakt granskuddsirup? Det er himmelsk. Jeg anbefaler å ikke bruke sitrus eller brunt sukker, bare ren farin og vann. Når skuddene er framme, har du to uker på deg til å fylle lageret.

Skvallerkål

Du har helt sikkert lært at det er de blanke, nesten gjennomskinnelige bladene av skvallerkålen Aegopodium podagraria du skal bruke til salat og suppe. Men tørk også en porsjon og bruk det som strøkrydder i andre supper og sauser, smaker og dufter godt.

Har du prøvd å tørke urter og bare fått gråsvarte eller blekede blader med gressmak? Du har du gjort den klassiske feilen å ikke stenge alt lys ute. Tørk gjerne i mørke, lagre på mørke bokser, som står mørkt. Da har du flotte blader med mye smak i mange år. Lys er all mats verste fiende.

Strutseving

Her i Oslo er slutten av april og starten av mai hovedsesongen for strutseving Matteuccia struthiopteris. Nyttevekstforeningen prøvde i sin tid å løfte fram strutseving til å bli like viktig som den er i USA, der den høstes og selges i store mengder. Kanskje tiden først er inne nå?

Strutsevingen vokser fuktig, langs bekker, på leirete jordbunn. Se etter de brune, tørre sporebladene fra fjorårsplanten, da er du på rett spor. Samme om du om sommeren ser en bregne formet som et perfekt kremmerhus når du ser den rett ovenfra. Høstes så lenge den er tett sammenrullet, stilken bør ikke ha vokst til mer enn maks 5 cm. Grav ned med tollekniven for å få det gode skuddet. Du kan gjerne høste halvparten av skuddene på en plante uten å skade planten. Jeg liker å dampe strutsevingen i ti minutter. Server med vinkokt rødløk, deilig! Stå på, om 14 dager er sesongen over!

Løvetann

Vil du ha en art med lang sesong, så spesialiser deg på løvetann Taraxacum spp. Noen sier at man kan få bort bitterheten i løvetann ved å dekke til med jord som man dyrker asparges. Vel og bra, sier jeg, men med så langt tid som den metoden tar har jeg allerede kjøpt salat i butikken mange ganger. Da er det bedre å lære seg hvilke arter som er minst bitre av seg selv. Du har mange å velge mellom, det er en vanskelig slekt. Tommelfingerregelen er at små planter med tynne, rufsete blader er bedre enn store og bredbladete. Så må du høste slik som du får salaten i butikken. Ikke som løse blader, men samlet med en bit av rota. Legg den i kjøleskapet et par timer, da blir den sprø og lekker.

Når du har fått smaken på løvetannblad, går du videre. Smak på blomsten. De små knoppene nedi rosetten, før stilken kommer. ”Løvenøtter” kaller jeg dem, og du kan spise dem som kirsebær. Eller de modne blomstene, nesten kjøttaktige i smaken. Bruk dem hele i supper eller lett ristet i salater. Syltet løvetannblomst? Deilig som pickles og tilbehør til kjøtt og fisk.

Server barna løveegg! Stek løk myk i olje, samle i en ring, ha i et egg og pass på at det blir en mest mulig fin sirkel. Bruk eventuelt en lav ring til å holde samlet. Dryss over rikelig med løse løvetannkronblad, og når egget har stivnet nok, snur du det slik løvetannbladene stikker ut fra kanten som en ekte løvemanke.

Nå kan sommeren bare komme. Underveis frister jeg meg selv med blomster fra prestekrage Leucanthemum vulgare, spis rå eller ha rett i suppen før servering.

Filipendula ulmaria - mjødurtens sødme. Syriner Syringa vulgaris i salaten. Litt bitre på smak, selv om de lukter søtt. Husker du barndommens parfyme? Blomster lagt på vann, la stå i glasset over natten og duftene er der. Jeg gjør dette nå med syrin, og parfymen bruker jeg til saft og sorbeter og sauser, og fryser ned i terninger for å kunne forlenge vårfølelsen.

Geitrams Chamaenerion angustifolium er purpur lykke. Blomstene høster jeg i mengder, og bruker dem som strø i supper og sauser og ikke minst oppå kaker, som glasur på kaker, og til saft og geleer. Laks med geitramsblomster, kan du se det for deg? Men nå om våren er det den lille pinnen med dusk på. La barna pirke ut og smake på margen utover i sesongen. Smaken er eplesur, syrlig – som barn elsker.

Jeg skal avslutte med å slå et slag for den komplette nytteveksten, nesten som et supermarked av muligheter; bred dunkjevle Typha latifolia. Se etter stilkene fra forrige sesong, så vet du at du ikke plukker sverdlilje når du går etter de første skuddene om våren. Skrell skuddene, gå for den fine innvendige delen og spis den rå eller som grønnsak alene eller i supper. Den kan faktisk minne litt om purre, i snittet. Helt nede ved basis der stilken møter rota skal stengelen ha et ovalt snitt, det er et sikkert kjennetegn.

Om sommeren kan du bruke ”maiskolbene” rå eller lettdampet. Senere kan du høste pollen fra hannblomsten. Tre på en plastpose og slå løs. Etter 50 planter og en times hardt arbeid har du en liten kopp av potent næring. Nyt synet mens du hviler på bladene som sitteunderlag etter innsatsen.

Når spiste du prestekrage sist? Kom deg ut på vårbeite først som sist!


Plukker du på Østlandet, Nord-Vestlandet og i Trøndelag, la små bestander stå i fred. Bestandene som finnes i Oslo kommune finnes bare i naturreservater og disse er fredet.


Vårens viktigste forvekslingsarter

Ramsløk og strutseving er begge populære og gode nyttevekster. Disse bildene kan hjelpe deg med å bli sikker på artskjennetegnene, slik at du unngår å plukke forvekslingsartene.
Av Lene Johansen
Dette er ramsløk. Det kan du se på at de to stilkene er separate. Bladene er lysegrønne og myke. Legg merke til måten de folder seg nederst. Når den blomstrer er det ikke mulig å forveksle de to artene, men vi plukker gjerne urten før den blomstrer. Den skal dufte sterkt av løk.

Ramsløk Allium ursinum er Sør-Norges versjon av seiersløk A. victorialis. Planten vokser i store tepper i løvskog med fuktig jord langs kysten. Lukten er det desidert viktigste kjennetegnet på ramsløk. Gni på bladene dersom du er i tvil. Den stramme løklukten er ikke til å ta feil av.

Ramsløken har to lanseformede, myke blader. Stilkene, eller bladskaftene, stikker opp av jorden hver for seg. Forvekslingsarten er den giftige liljekonvallen Convallaria majalis, som har stive blader. Bladskaftene på liljekonvallen er rullet inn i hverandre, slik at det ser ut som om de bare har ett bladskaft. De to artene kan vokse sammen. Derfor er det viktig at du plukker sakte og passer på at det ikke sniker seg liljekonvall inn med ramsløken i kurven din.

Alle delene av ramsløk er spiselig. Både løk, blader, blomster og frø brukes i matlaging. Denne planten kan brukes på så mange måter at bare fantasien setter grenser.

Skuddene på strutseving Matteuccia struthiopteris er en nydelig vårgrønnsak. Skuddene er best når de er mellom fem og ti centimeter store. De får en besk smak og ubehagelig tekstur dersom de er større enn ti centimeter. Navnet på skuddene betyr felehoder på engelsk. De regnes som en delikatesse.


Dette er liljekonval. Bladstilkene er rullet inn ihverandre. Det er antydning til rødt skjær nederst på stilkene. Bladene er stive og holder formen uten de myke foldene man ser på ramsløkbladene.
Strutseving. På dette bildet har det sporebærende bladet brukket, men det er et sikkert tegn på at dette er en strutseving. Legg merke til de grønne, glatte stilkene som stikker opp i en tett rosett. Du kan så vidt se de brune skjellene som har dekket bladene før de har foldet seg ut.

De kan dampes og serveres med smør, wokkes med litt søt chilisaus eller brukes på en rekke andre måter. Som ingrediens kan den minne litt om asparges. Det kan kanskje hjelpe deg å tenke over hvordan du har lyst til å bruke ingrediensen. De bør varmebehandles i minst 12 minutter for å unngå magevondt.

Strutseving er en bregne. Du finner den der det er fuktig og skyggefullt. Skuddene vokser i tette rosetter. De har brune skjell akkurat der hvor bladene er, men ikke på stilken. Stilken skal være glatt og grønn. Det er viktig å la det stå igjen nok skudd til at planten får en god vekstsesong og overlever til neste år.

Bregner har sporene sittende i små prikker på undersiden av bladene. Det har ikke strutsevingen. Planten setter et separat sporebærende blad i løpet av sesongen. Det sporebærende bladet tørker ut og blir stående når resten av planten visner hen på høsten. Det stikker opp av snøen som et tydelig flagg. Det står gjerne fortsatt når planten skyter nye skudd om våren. Du finner strutseving over hele landet.


Rosetten på denne bregnen er ikke tett. Det er god plass mellom stilkene. Både stilken og bladene er dekket av brune skjell. Det er ikke tegn til sporeblad fra året før. Denne bregnen er ikke mat.
image
Zoe Christiansen fra Northern Company holder populære tangverksted for medlemsforeningene i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Her viser hun frem forskjellen på rødalger, grønnalger og brunalger til en gjeng fra Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening i Grebbestad i Sverige. Foto: Pål Karlsen.

TANG OG TARE
– fra fattigmannskost til trendmat

Hvite sandstrender i varme strøk er det kjedeligste jeg vet om. De kan ikke måle seg med den steinete norske fjæra, som er full av vegetasjon og dyreliv. Våre strender koker av liv, og det er ingen selvfølge å finne så mange ressurser i fjæra over alt.
Av Lene Johansen

Vi kan plukke både skjell, strandkrabber og marine alger i fjære langs norskekysten. Et mer folkelig begrep for marine alger er tang og tare. Noen av artene egner seg godt som grønnsaker, mens andre er mer egnet som smaksforsterkere. Dessuten inneholder de viktige næringsstoffer og mineraler.

Det er vanlig å bruke alger i maten i Irland og Skottland. Skandinavene og islendingene pleide å bruke det i vikingtiden, men det er blitt regnet som nødkost i middelalderen og førmoderne tid. Det er først inntoget av det nye nordiske kjøkkenet som har vakt ny interesse for disse spennende ingrediensene.

Kokken og matskribenten Andreas Viestad har inspirert andre kokker til å utforske alger som ingrediens.

-Det er mest meningsfylt å bruke tang og tare når jeg er i direkte kontakt med dem. Jeg bruker alger når jeg er ved sjøen, sier Viestad.

Viestad bruker ofte algeartene som ligger øverst i fjæresonen, slik som grisetang Ascophyllum nodosum, blæretang Fucus vesiculosus og havsalat Ulva lactuca. De er lette å plukke med seg når man kommer tilbake fra fisketur eller skjellsanking. Fuktigheten i tangen hjelper til med å holde de andre råvarene friske på vei hjem. Dessuten er det fint å bruke grisetang og blæretang til å forsterke smaken på fiskekraften når det først er i hus.

-Tang er suverent best til kraft. Det kan du servere til han treige svogeren din som er litt vanskelig i matveien. Han vet ikke at han har spist tang. For ham var det jo bare en ekstra god fiskesuppe, sier Viestad.

Havsalaten har en mild og god sjøsmak. Den er best å klippe fersk oppi suppen.

Dersom du ønsker å lære deg å artsbestemme alger, begynner du med fargen. Vi skiller mellom rødalger, brunalger og grønnalger. Om du finner den på den delen av stranden som er dekket av vann selv når det er lavvann, eller den delen av stranden som tørrlegges ved lavvann, er et annet viktig kjennetegn. Sjøsonen og fjæresonen kaller vi disse to områdene. Ingen av artene du finner i Norge er giftige.

Du kan lese mer om tang og tare og lære flere arter i Sopp og nyttevekster 1-2017, som er tilgjengelig digitalt for medlemmer via soppognyttevekster.no.




Havsalat Ulva lactuca

Andre navn: Sea lettuce

Hvor du finner den: Hele norskekysten. Fjæresonen og sjøsonen i utsatt eller skjermet farvann. Tåler ikke tørrlegging.

Beskrivelse: Grønnalge.

Grønnfarget hinne på opp til 20 cm, kan bli større i skjermet farvann.

Anvendelse: Strø fersk over fisk eller sommerkål, mariner den i litt olje eller bruk som en grønnsak i umamirik kraft, som for eksempel dashi eller misosuppe.

Høstesesong/vekstperiode: Vår og tidlig sommer


Foto: Inga Kjersti Sjøtun
Foto: Cwmhiraeth CC.BY.SA

Sukkertare
Saccharina latissima

Andre navn: Kombu royale, Sugar kelp

Hvor du finner den: Hele norskekysten. Sjøsone, skjermet farvann.

Beskrivelse: Brunalge. Stilk med langt enkeltblad uten midtribbe, kan bli 10-30 cm bredt og kan bli opp til 2,5 meter langt. Et hvitt, søtaktig pulver utskilles når den blir tørket. Planten vokser nedenfra. Hele planten kan brukes, men la den nederste tredjedelen stå igjen så planten kan fortsette å vokse.

Anvendelse: Kraft, japansk dashi-kraft, bladet kan spises som grønnsak i forvellet, marinert stekt eller rå tilstand. Rull inn asparges, fisk og lignende for en delikat og smakfull presentasjon. Dryss.

Høstesesong/vekstperiode: Vår og tidlig sommer



Informasjonskilder

Kokebøker

  • Tang og Tare, et hav av mat av Claudia Seifert, Zoe Christiansen, Lisa Westgaard og Hanne Martinsen
  • Irish Seaweed Kitchen av Prannie Rhatigan (Bestilles via irishseaweedkitchen.ie/.)
  • Andreas Viestads matspalte i Dagbladet (Finnes på www.dagbladet.no/mat/matnytt/kategori/det-beste-jeg-vet.)
  • Tang og tare som vitaminkilde : botemiddel mot mangelsykdommer hos mennesker, husdyr og kulturplanter av Marta Steinsvik (Digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket på http://bit.ly/39kI8Ze. Boken er fra 1944 og har eksempler på hvordan marine alger ble brukt som nødmat.)
  • Gratis mat fra havet av Ellen-Beate Wollan
  • Seaweeds: Edible, Available, and Sustainable av Ole Mouritsen og Mariela Johansen

Artskunnskap

  • Alger i farger: en felthåndbok om kystens makroalger av Jan Rueness (Bokhandelen, også digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket på http://bit.ly/2PKmi9P.)
  • Havets dyr og planter av Marianne Køie (Digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket på http://bit.ly/2PFAdO7. Noen av de vitenskapelige artsnavnene i denne boken er fra gammel systematikk.)
  • Vi sanker tang og tare: kort oversikt over de viktigste arter og deres innsamling av Henrik Printz (Digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket på http://bit.ly/3cBLhGa. En flora med vakre og detaljerte illustrasjoner.)
OPPSKRIFTER

Brennesle – den ultimate smaken av vår

Nyttevekster var et ukjent begrep for meg før jeg ble aktivt med i Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening (OOSN) for noen år siden. Jeg hadde jo hørt om spiselige, ville planter før. Som flere andre forbandt jeg det med krig og nød. Jeg antok dermed at ville planter ikke smaker spesielt godt siden ”ingen” fortsatte å bruke dem etter krigen.
Av Pernille Næss

Til tross for denne forutinntattheten om smak og bruk av nyttevekster, ble jeg likevel med på den første nyttevekstopplæringen til OOSN for noen år siden. Jeg stod ganske raskt overfor en smaksmessig åpenbaring. Etter å ha hørt om ”den fantastiske brenneslesuppen” fra flere andre, måtte vi i min familie bare prøve selv.

Vi så først på en basisoppskrift med nesten bare kraft og brennesle Urtica dioica. Vi oppgraderte den med ørlite grann god kraft, hvitvin, fløte og toppet det hele med litt sprøstekt fenalår og parmesan. Det smakte absolutt himmelsk!

Denne suppen blitt noe av det absolutt beste jeg vet. Det har også blitt en tradisjon hjemme hos oss. Brenneslesuppe er noe vi bare spiser om våren, på den tiden vi har tilgang til helt fersk brennesle.

Det å følge årstidene for bruk av naturens råvarer når de er på sitt absolutt beste, er jo uvant for mange i dag. Det har gått fra å være en nødvendighet før i tiden, til et gourmetfenomen hos topprestaurantene. Nå har det kanskje endelig spredt seg i befolkningen som noe miljøvennlig og bærekraftig. Det er i hvert fall ekstra fantastisk å kunne gå lenge mens snøen sakte smelter for oss som stort sett er vokst opp med ferdigmat og hermetikk. Vi venter på de første brennesleskuddene.

Jeg kjenner nesten alltid smaken av brenneslesuppe i munnen og gleder meg intenst til skuddene kommer så langt at de kan plukkes mens jeg utålmodig ser etter de første skuddene i denne perioden mellom vinter og vår. Ofte blir det mai før det skjer.

Da begynner vi gjerne med et glass “gran tonic” med en del av fjorårets granskuddsnaps Picea abies og to deler tonic på verandaen en lørdag. Deretter står den lenge etterlengtede brenneslesuppen for tur.

Årets første brenneslesuppe er vår egen luksusversjon. Gjerne med pynt som gjøkesyre Oxalis acetosella, korsknapp Glechoma hederacea, skogfioler Viola riviniana og andre spiselige vårblomster. Senere blir det en mer hverdagslig variant. Den er likevel god med noen små biter hardkokt egg oppi.

Har vi selskap i perioden mai-juni, får som regel gjestene smake på vår versjon av brenneslechips i tillegg. Rita Amundsen lærte meg å lage chips av brennesle. Det gjør du ved å dyppe brennesleblader i litt olje og krydder. Deretter legger du dem til tørk i sopptørkeren eller på svak varme i stekeovn.

I vår familie er derfor brennesle blitt det store vår-veksten. Når vi endelig får laget den første kjelen med brenneslesuppe – da er det vår!


Roger Andersen rensker nesleskudd etter at de har blitt skylt grundig. Foto: Lene Johansen.

Brenneslesuppe

Ingredienser

  • Rundt 1 liter brennesleskudd
  • 1 liter kraft eller buljong med kyllingeller grønnsakssmak
  • 1 sjalottløk
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 knivsodd kajennepepper
  • Salt og pepper
  • Litt olje
  • En skvett med fløte (kan sløyfes)
  • Bruk 1 dl hvitvin i tillegg, dersom du
  • vil piffe den opp til finbruk.

Slik gjør du

Vask neslene i et dørslag under rennende vann. Finhakk hvitløk og sjalottløk. Surr løken i litt olje i kjelen til bitene blir blanke og myke. Dersom du skal bruke hvitvin, så tilsetter du den nå og lar den koke ned til halvparten. Hell kraften oppi blandingen og kok opp. Tilsett brennesleskuddene og la suppen koke i 5 til 10 minutter. Bruk en stavmikser oppi kjelen til suppen får en glatt konsistens. Tilsett en skvett fløte, pepper og kajennepepper. Kok videre i 5 minutter. Smak til med salt og andre krydder.

Server med sprøstekt fenalår eller spekeskinke og litt høvlet eller revet parmesan. Du må gjerne pynte tallerkenen med gjøkesyre og fioler før servering.


En full bolle med nesleskudd klare for gryta. Foto: Lene Johansen.
Vårens første brenneslesuppe dekorert med vårens første blomster. Foto: Lene Johansen.

Stekt uer med frikassé av kantareller

Dette trenger du

  • Til fisken
  • 800 g uerfilet med skinn
  • 1 ss olivenolje
  • 1 ss smør
  • salt og pepper
  • Til frikasséen
  • 250 g kantareller
  • 1 sjalottløk
  • 1/2 fedd hvitløk
  • 1 ss olivenolje
  • 1 ss smør
  • 2 dl matfløte
  • 0,3 sitron
  • 2 ss persille, frisk
  • salt og pepper

Serveres med kokte poteter


Foto: Alf Børjesson.

Dette trenger du

Skrap skjellene av ueren med en skarp kniv.

Skyll og tørk filetene godt med tørkepapir.

Dryss fisken med salt og pepper, og brun den i olivenolje på begge sider.

Skru ned varmen, tilsett smør og stek fisken ferdig, 1-2 minutter på hver side.

Rens og skjær kantareller i biter, og finhakk sjalottløk og hvitløk.

Stek kantareller gylne i olje, tilsett smør, sjalottløk og hvitløk, og la surre i noen minutter.

Hell på matfløte og la den koke inn til det halve. Smak til med saften av sitron, salt og pepper. Rør inn hakket persille rett før servering.

Server ueren med kantarellfrikassé og kokte poteter.


Takk til Norsk sjømatråd for denne oppskriften

Steinsoppsmør

Dette trenger du

  • 1,5 til 2 kg fersk steinsopp
  • ½ kg meierismør
  • 4 ss meierismør til steking
  • ½ dl sjalottløk
  • ½ dl brandy eller sherry
  • 2 ss fersk timian
  • Salt og pepper

Slik gjør du

Skjær smøret i terninger og la det hvile i romtemperatur til smøret blir mykt.

Finhakk sjalottløk og timian. Skjær soppen i passende store biter. Varm opp 4 ss smør i en stor panne. Ha soppen i pannen så fort smøret har smeltet. Smak til med salt og pepper. Stek soppen til den har fått litt brunfarge.

Legg soppen på den ene siden av pannen og ha i sjalottløken. Ha medium varme på panna og stek løken til den blir gjennomsiktig. Rør sopp og løk sammen.

Skru av kjøkkenviften for det neste trinnet. Hell over brandy og tenn på. Fortsett å steke blandingen til flammene har dødd hen og pannen nesten er tørr.

La det kjøle seg ned til romtemperatur litt før du kjører alt sammen i en matmølle til du får en jevn blanding. Ha oppi timian. Fortsett å kjøre soppen i matmøllen, mens du legger oppi et par smørterninger om gangen. Vent til terningene er blandet helt inn, og ha oppi et par til. Fortsett til alt smøret er inkorporert i soppen. Smak til med salt og pepper.

Smøret kan nå rulles i små pølser i plastikkfolie og fryses til du har bruk for det. Det er svært godt å servere på pasta i stedet for saus. Middagen er ferdig på null komma niks dersom du koker opp fylt pasta fra butikken, rører inn smøret og serverer med en grønn salat. Det er også godt med en liten skive på poteter, grønnsaker eller på toppen av en god biff.

Rødbetsalat med blåbær, reddik, gjøksyre og svartsurbær-vinaigrette

Av Cornelia Øiestad og Kamil Benon. Foto: Lene Johansen.

Dette trenger du

  • (1 porsjon)
  • En rødbete
  • En håndfull blåbær
  • En reddik
  • En håndfull gjøksyre
  • En håndfull svartsurbær
  • 2 ts maksnøytral olje, som for eksempel solsikke
  • 1 ts sitron eller eddik
  • Salt
  • Pepper

Slik gjør du

Sett på ovnen på 175 grader. Skyll rødbeten og plasser den med skallet på i en ildfast form. Bak rødbeten i en time til den er mør og har karamellisert seg. Den kan godt kjøle seg ned litt før du bearbeider den videre.

Skyll svartsurbærene og press saften ut av dem. Kvitt deg med bærene og bland svartsurbærsaften ut med et par teskjeer olje og en teskje sitronsaft eller eddik. Smak til med salt og pepper.

Skyll reddik, blåbær og gjøksyre. Skjær reddiken i tynne skiver.

Skjær rødbeten i båter. Legg i en skål sammen med blåbær og reddik. Bland grønnsakene med vinaigretten. Strø gjøksyre over og server.

Dashi

Dashi er en kraft som brukes mye i japansk matlaging. Den lages normalt med shiitake, som er en sopp, og kombu, som er en form for sukkertang. Du kan få tak i disse to ingrediensene i butikken, eller du kan bruke ingredienser du har sanket selv. Du kan lage en god dashi av tørket sukkertang og tørket steinsopp. Dashi lager seg nesten selv og det er en fin base til varm turmat som buljong, suppe og nudler. Disse rettene er lette å lage i felt, hvis du har med deg varm dashi på termos.

Dette trenger du

  • 1 l vann
  • 2 stk tørket sukkertang, litt større enn hånden din.
  • 3,5 dl tørket steinsopp, eller annen smaksrik sopp du har liggende.

Slik gjør du

Ha taren og vannet opp i en kjele. La det stå på benken over natten eller mens du er på jobb. Etter rundt åtte timer varmer du opp vannet, slik at det når kokepunktet. Fisk ut tarebitene, hell soppen oppi gryten. La soppen og vannet stå og syde i cirka ett minutt før du tar gryten av kokeplaten. La soppen stå og godgjøre seg i det varme vannet i fem minutter til, før du siler av kraften. Smak til med salt og pepper. Dashien er nå klar til bruk, eller kan fryses.

Dette gir en klar og smaksrik kraft med en vakker farge. Den lager ikke så mye søl og rot på kjøkkenet som mer omfattende kraftkoking med ben og avskjær gjør. Jeg ble rett og slett litt betatt av hvor enkelt og lite tidkrevende dette var, spesielt gitt resultatet.

Denne oppskriften er et godt utgangspunkt for å variere smaksprofilen, for eksempel ved å ha oppi et par lett støtte pepperkorn, et laurbær, noen persillestilker, en gulrot og en selleristang i skiver. Variasjonsmulighetene er uendelige.

MYSTERIET
image
Foto: Borgens Atelier, Nasjonalbiblioteket

MYSTERIET
Hulda Garborgs trøfler

Hulda Garborg var en handlekraftig dame, sterkt preget av radikale og nasjonalromantiske stemninger omkring forrige århundreskifte.
Av Gro Gulden

Hun startet «Vort lille teater» som ble opptakten til Det Norske Teatret, og hun skrev blant annet boka «Heimestell for smaa hushald, helst paa lande», som første gang kom ut i 1899 og stadig kom i nye utgaver fram i det minste til 1922. Ja, den hittil siste utgaven kom faktisk i 2017. Her agiterer hun sterkt for at all soppen som fins i norske skoger må anvendes og ikke få stå og råtne i skogen. Forleden fikk jeg et spørsmål fra litteraturforsker Hanne Lillebo om hva Hulda Garborg kunne ha servert Sigbjørn Obstfelder som «trøffelbiff» på Savalen i Østerdalen i august 1893. Dette har Hulda Garborg skrevet om i sin dagbok, som ble utgitt i 1962. Spiselige trøfler av tilstrekkelig størrelse fins, så vidt vi vet, ikke i Norge. Og ingen ville finne på å servere trøfler som biff! Trøfler er kostbart garnityr til annen mat servert revet eller i løvtynne skiver. Spørsmålet førte til et lite dykk i ekteparet Hulda og Arne Garborgs liv og endte med et sannsynligvis plausibelt svar. Og moro var det! Du verden så mye engasjement de to velkjente kulturpersonlighetene viste for «soppsaka».

Hulda Garborg skriver begeistret i sin dagbok (den 27.8.1904) om sitt første møte med Sigbjørn Obstfelder: «… og Obstfelder! Å hvor jeg husker første gang jeg så ham. Det var her på Kolbotn sommeren (93?). Jeg gikk borte i skoven med en stor kurv og plukkede trøfler. Så kom der en ung mand med lyst skjæg og en liden skyggeløs hue på hovedet ellers ganske uden reisetøi, og spurgte efter Kolbotn. Så gik vi sammen henover, og han sa sit navn.» Hulda ber Obstfelder med hjem og etterlater ham etter en stund i stua sammen med Arne Garborg for selv å lage mat. Gjesten var svært fåmælt. Hun skriver: «Garborg, som sad og vred sig på stolen og skulde «finde på noget» å snakke om», forlot etter hvert gjesten for å skrive. Videre skriver Hulda: «Jeg tænkte bare at han vist ikke havde spist på længe og var fortvilet over at jeg ikke fort nok kunde få maden istand. Endelig fik vi imidlertid en rar middag bestående hovedsagelig av trøffelbif. Jeg havde gjort så rig fangst af store trøfler den dag, at jeg kunde skjære den i skiver og stege bif. Da Obstfelder og G. havde smagt på retterne, spurgte jeg, om de kunde gjætte hvad de spiste. Stilfærdig svarte Obstfelder: «Noget kjød,» og Garborg: «Er det ikke bif.» Da jeg så sa hvad det var, sa O.: «Det er ikke vondt», men han så nokså hjælpeløs ud –» Hulda forteller også om hendelsen i en avisartikkel i 1928:

«Jeg hadde stekt trøffelskiver som biff og serverte poteter og grønne erter til. Gjesten forsynte seg bra, men tydelig desorientert. Så små biffer hadde han nok ikke sett før.»

Hulda lar oss ikke være det minste i tvil om at det er trøfler hun plukket den gangen på Kolbotn, selv så sent som i 1928.

Hytta Kolbotn på Tynset. Foto: Kaitil.

Fåresopp Albatrellus ovinus. Foto: Per Marstad

Arne Garborg skriver like begeistret, i avisen «Den 17de Mai. Norskt Folkeblad» 6. aug. 1896 om hvilket oppstuss det forårsaket blant folk i Paris da han fortalte at trøfler fantes i Norge. (Garborg var med på å starte denne avisen i 1894 sammen med Rasmus Steinsvik; den holdt stand til 1935 og fikk en stor leserkrets. Hulda Garborg gav den navnet.) Her fra innlegget under overskriften Vaare rikdomar: «Daa me var i Paris i vinter, gjorde me folk baade øre og ville med aa fortelja dei, at heime paa vaart gods Kolbotnen i Norvège vaks det trøflar! Berre lite ørende grand; men de vaks daa! Ei rik amerikansk godseigarfrue skreik upp, at ho misunte oss so! – ho visste kje kva ho skulde gje, um ho hadde ein trøffelflekk på herregarden sin, um han var aldri so liten. (I Amerika veks ikkje dette soppslag): Og ein dansk ingeniør me var saman med stundom, misste vit og forstand og vilde grunda eit aktiesamlag paa norske trøflar! Og sidan skikkar han brev paa brev, so han kan faa tingen i gang. For i Paris er trøflarne so dyre at der er kje gjerd paa det (16 frcs. punde og slikt). Tingen er, at trøflar er ein fornæm sopp, som ikkje læt seg dyrka; han veks berre paa nokre reint faae stader, som han hev valt seg ut sjølv; men all verdsens storfolk er reint som galne etter trøflar. Og denne sjeldsynte og fin-fine soppen, som berre er hoff- og rikmansmat, – den veks i dette fattige Norig, ja i ville fjelle, der folk ikkje kan bu! – Forunderlegt. Eg ser kor du klaar deg attum øyra, bonde; men sant er det.

Men – trøyste meg, no fær eg visst sak med hin danske ingeniøren, fordi eg fortel um dette. Han var so paa live at ingen maatte faa vita det; for daa vilde dei ta det ifraa oss! meinte han, – europæaren. Naa, lat gaa. Eg skal vinna saki, eg, um so langt skulde koma.

Me hev fortalt um desse trøflarne fyrr. Mange stader og til kven som vilde høyra. Men me er i Noreg; ingen hev brytt seg det grand. Olaf Johan-Olsen var so snild og sa oss, at det var trøflar, og fine trøflar, daa me sende han ei prøve; men elles hev ingen vyrdt det. Ikkje eit menneske hev so mykje som vore uppe og undersøkt eingong, um her kunde vera so mykje aa finna at det var noko aa tenkja paa. Nei daa. Og ikkje kjem det nokon heretter helder – i vaar tid. Ingen norsk domstol vil daa døma i denne saki annleis end at den danske ingeniøren kanskje fær seg ei bot for «unødig trætte». Det er kje faarlegt med den ting, nei.

Men igaar var me ute som «trøffelsvin» * og fann oss fullt eit lite spann. So at um kongen skulde finna paa aa gjesta oss i vinter ein gong, so er det daa so mykje me hev noko aa by han.»


Begge de to Garborgene refererer til Olav Sopp som den store autoriteten, Hulda i «Heimestell» og Arne i artikkelen i «Den 17de Mai». Sopps bok «Spiselig sop» kom i 1883 og gjennom mange opplag ble den klassikeren for soppinteresserte i Norge. Sopp var den gang en 23-årig legestudent i Kristiania og het Johan Olsen, senere tok han etternavnet Sopp. Som ung mann gjorde han et banebrytende arbeid for å spre kunnskap om sopp og dens anvendelse i husholdningene i Norge. Kapitlet om trøfler starter han med å fortelle at ekte trøfler (Tuber cibarium, Terfezia leonis) hittil ikke er funnet i Norge «og findes vel neppe heller». Han fortsetter så med å omtale «den såkaldte Norske trøffel (Pompholyx)» som hadde været funnet under lind i en hage i Drøbak og servert i «Det norske selskab». Dertil hadde den vært prøvespist av et selskap av leger i Kristiania, som alle hadde funnet den fortreffelig; den sågar kunne måle seg med den franske trøffel og ble dømt av «enkelte kompetente dommere endog at stå over denne, da den er lettere fordøielig». I en senere utgave av boken, fra 1907, skriver Sopp om potetrøyksopper, som han kaller Bruskbolder (Scleroderma): «Enkelte af dem kan spises (f. eks. den glatte, saakaldte «norske trøffel» under lindetrær). Men da forveksling med den giftige bruskbold ikke er udelukket, vil jeg advare mod dem. (Viderekomne kan naturligvis bruge den).»

Garborgene måtte således være vel kjent med at ekte trøfler ikke fins i landet, og de burde også være klar over at Den norske trøffel var en potetrøyksopp (bruskbold). Det går for øvrig også fram av fotnoten i Garborgs artikkel at det nok har vært snakk om potetrøyksopper og ikke trøfler1, men selveste Olav Sopp har jo sett soppmateriale de har sendt ham, og avgjort at det «var trøflar, og fine trøflar».


1) Asterisken (*) i Arne Garborgs artikkel viser til følgende fotnote: «Trøflarne veks nedi grasskorpa mest som jordeple, men skyt seg tilslutt fram, so dei ligg mest ovanpaa. Liknar smaae jordeple (potet). Ser du slike nokon stad, so send dei til Johan-Olsen, – for det er berre eit slag av dei, som duger.»
Hulda og Arne Garborg. Foto: August Haraldsson, Nasjonalbiblioteket

Glatt potetrøyksopp Scleroderma bovista. Foto: CC BY SA Jerzy Opioła

Det neste spørsmålet er så hvordan potetrøyksopper kan skjæres i skiver og stekes som biff. Jeg har forsøkt, og kommet til at unge sopper godt kan skjæres i millimetertynne skiver som har stor likhet med skiver av trøfler. Men tykke skiver av sopper så store at de kan tilberedes som biff, kommer knapt på tale – innholdet i selv temmelig unge og små sopper vil falle fra hverandre som pulver. Jeg vurderer det som helt usannsynlig at Hulda kan ha servert Obstfelder og Garborg potetrøyksoppbiffer. Går vi tilbake til Huldas «Heimestell», ser vi at den eneste oppskriften i boka hvor trøfler inngår, er plassert under kapitlet om kjøtt og er en oppskrift på «livrepølse med norske trøflar». Under kapitlet om sopp, som ender med seks soppoppskrifter, fins derimot en oppskrift på «Sopp-biff». Her skriver hun: «Av sauesopp eller annan stor sopp skjer ein tjukke skivur, straar dei med pepar, salt og eit lite grand mjøl.» Deretter brunes de på alle kanter i sprakende varmt fett fra fleskeskiver (Smør kan selvsagt også brukes.). Trøfler er ikke omtalt som emne for soppbiff.

Det er vel kjent at potetrøyksopper er giftige; at noen skal være spiselige, er mindre kjent og tilsynelatende ukjent i moderne litteratur. Selv om noen potetrøyksopper kan være kraftig giftige, regnes de fleste for å være moderat giftige. Når Olav Sopp forteller om måltidene i Kristiania som har foregått uten at noen er blitt syke, har nok det sammenheng med at soppen har vært servert som trøffel og ikke som biff!


Sigbjørn Obstfelder. Foto: Atelier Francais, Nasjonalbiblioteket.

Jeg mener det er sannsynlig at Hulda i 1904, da historien om Sigbjørn Obstfelder ble nedtegnet (27.8.1904), var så oppslukt og full av begeistring for norske trøfler at hun ikke lenger husket eller la vekt på at ikke alle sopper var trøfler, og i ubetenksomhet eller av vanvare har kalt retten hun hadde servert for mange år siden, for trøffelbiff. Siden det er godt med granskog omkring Kolbotn er det slett ikke utenkelig at hun kan ha samlet og servert soppbiff av sauesopp. Mulighetene er også til stede for at hun kan ha samlet steinsopp (en sopp hun underlig nok ikke omtaler i «Heimestell») eller andre røyksopper som jo har en helt annen struktur enn potetrøyksopper og er enkle å steke og servere som biff. Men jeg holder en knapp på fåresoppen! En ting er i alle fall sikkert – det var ikke trøfler som ble servert. Om spiselige trøfler virkelig ikke finnes i Norge – de vokser på Gotland i Sverige – overlater jeg til nestemann å fortelle om.

Referanser

Garborg, Arne 1896. Vaare rikdomar. i avisa Den 17de Mai. Norskt Folkeblad, 6. aug. 1896.
Garborg, Hulda 1899. Heimestell: Uppskrifter og rettleidingar for smaae hushald, helst paalande. Kristiania, utgitt av Den 17de Mai. Norskt Folkeblad.
Garborg, Hulda 1922. Heimestell for smaa hushald, helst paa lande. 3. utg. Garborg, Hulda 1928. Et lite minne om Sigbjørn Obstfelder. Aftenposten 3. april 1928.
Garborg, Hulda. 1962. Dagbok 1903-1914. Eds.: Karen Grude Koht og Rolv Thesen. Aschehoug.
Sopp, Olav 1883. Spiselig sop, dens indsamling, opbevaring og tilberedning, med en liden sopkogebog. Kristiania, Cammermeyer forlag.
Sopp, Olav 1907. Sop-bogen: spiselige soppes indsamling, opbevaring og tilberedning samt kjendemærker paa de farligste giftige arter. Kristiania, Cammermeyer.


image
Høstfarger i Tromsø-natur med slørsoppfarger fra Målselv.

SOPPFARGEKURS I TROMSØ

Etter en lang stille periode på soppfargingsaktiviteter i Nord- Norge fjernet vi støvet på utstyret og arrangerte kurs i soppfarging i Tromsø. Det var mye moro med soppsupper og garnhespler, men også kunnskapsdeling og nye ideer.
Tekst: Brynhild Mørkved og Heini Rämä. Foto: Mari Karlstad

Kurset var et spesialkurs for soppforeningens medlemmer arrangert av fagenhet for botanikk ved Tromsø museum - Universitetsmuseet og Tromsø Soppforening, og ble holdt i lokalene til fagenheten. Kursleder og lærer var Brynhild Mørkved, ansvarlig for de to Ottarheftene om soppfarging, 1985 og 1990. Deltagerne kom fra Tromsø, Talvik i Alta og fra Stonglandseidet på Senja.

Både beising og farging måtte foregå utendørs og deltagerantallet måtte begrenses til åtte personer. Kurset var lagt opp som en arbeidsgruppe med tre felles-samlinger og egensamlinger med innsamling av sopp. Første samling var torsdag 1. juni med teori med utgangspunkt i Ottar 3/1990: Sopp gir farger. Andre samling var beising lørdag 16. september. Alle deltagerne stilte med 400 gram eget garn, ferdigvasket, ombundet og delt opp i 25 grams hesper. Hver fikk beise 100 gram alun og jern og 200 gram tinn.

Fargingen foregikk lørdag 23.september. Deltagerne hadde med egen innsamlet tørket eller frosset sopp. Vektmengde var på forhånd innrapportert slik at vi kunne lage en plan for fargingen; hvor mye garn vi kunne farge med de aktuelle artene. Oppskrifter for fargingen ble da også laget.

Det var viktig at vi fikk farget med de vanligste nordnorske artene, men også med sjeldenhetene som gir de sterkeste fargene. Noen arter var derfor kjøpt inn for anledningen. I tillegg hadde vi en del tørket fargesopp fra tidligere år.

En av kursdeltagerne hadde brukt kompostkvern på oppdelingen av ildkjuker Phellinus spp. og kreftkjuke Inonotus obliquus med vellykket resultat. Sandsopp Suillus variegatus er det mye av på furumoer, men her i Tromsø måtte vi bruke frossen sopp. Det er ikke å anbefale, da suppen ble en grøt som var vanskelig å sile.

Vi farget med følgende arter: Kanelkjuke Hapalopilus rutilans, gulrandkjuke Phaeolus schweinitzii, ildkjuker Phellinus spp., kreftkjuke Inonotus obliquus, sandsopp Suillus variegatus, rørlag av steinsopp Boletus edulis, fløyelspluggsopp Tapinella atrotomentosa, blodrød kanelslørsopp Cortinarius sanguineus, hatter av rødskivekanelslørsopp Cortinarius semisanguineus, kanelslørsopp Cortinarius cinnamomeus og furugråkjuke Boletopsis grisea.

Trine Storjord har brukt kompostkvern ved oppdeling av harde kjuker.

Fornøyde kursdeltagere. Fra venstre Gro Bjørnland, Brynhild Mørkved, Lisa Jørgensen, Trine Storjord, Heini Rämä, Sirkka Seljevold, Cathrine Nikolaysen, Ellen Ramstad og Connie Rossing-Moe.

En prøvefarging ble gjort på alunbeiset garn med svart gelebeger Bulgaria inquinans med oppskriften fra Hjørdis Lundmarks bok. Det ble ikke vellykket, kanskje på grunn av feil pH. Ellers var vi veldig heldige med nesten alle farginger, og fargeskalaen vi fikk var utmerket fin. Farging med kokeplater utendørs gikk utrolig fint i fantastisk høstvær og publikum på sin lørdagstur i Tromsø folkeparken fikk å se glade og fornøyde soppsuppehekser med sine fargerike resultater.


Gro Bjørnland, Stonglandseidet, med hjemmespunnet garn.

Soppsesongen 2017 i Tromsø var meget dårlig, og når det i tillegg i normale år er lite fargesopp i tromsøområdet, er det innlysende at å holde et vanlig fargesoppkurs i Tromsø vil være lite vellykket. Men med et lite lager av tidligere innsamlet og tørket fargesopp, samt muligheter for kjøp, ble kurset meget vellykket. Forutsetningen var at deltagerne hadde tilstrekkelig artskunnskap fra før. En konklusjon på vårt opplegg kan også bli at en kan holde gode fargesoppkurs når som helst på året og hvor som helst, forutsatt at deltagerne har soppkunnskaper og at man har tilstrekkelig tidligere innsamlet materiale.

Gro Bjørnland, Stonglandseidet, med hjemmespunnet garn.
image
Kurs i hvordan lage pasta med sopp med Tommy Østhagen på Geitmyra Matkultursenter for barn. Foto: Anne Elisabeth Scheen.

Aktivitetstilbudet vårt

Her er en oversikt over hvilke aktiviteter du får tilgang til som medlem i en av de lokale medlemsforeningene i Norges soppog nyttevekstforbund.
Av Lene Johansen

Lokale aktiviteter

Det meste av aktiviteten i forbundet foregår i de lokale medlemsforeningene. De arrangerer turer, kurs og sosiale treff. Det kan være grunnkurs i sopp eller matplanter, matplante- og soppkurs for viderekomne, soppkontroller, matlagingskurs, foredrag, håndarbeidsgrupper, mikroskoperingsgrupper, artskartleggingsturer, matsankingsturer, og så videre. Utvalget i din forening vil variere noe fra år til år. Det er lov å melde seg på arrangement i de andre foreningene også.

Det som er viktig er at du sier fra til foreningen din om at du er spesielt nysgjerrig på et eller annet. Det kan være å utforske spesifikke arter som brennesle, ramsløk, villbringebær eller traktkantarell, eller temaer du er spesielt nysgjerrig på, som soppfarging, fermentering eller matlaging med tørket sopp. De fleste foreningene tilpasser tilbudet dersom de vet at det er interesse for det. Derfor er det viktig at du sier fra.

Faste nasjonale aktiviteter

I tillegg er det noen faste nasjonale og regionale arrangement som du kan vurdere å være med på. Noen av disse blir arrangert av Norges sopp- og nyttevekstforbund, noen blir arrangert av spesialgrupper som Kjukelaget og Forum for soppfargere, og noen blir arrangert av medlemsforeningene, som bytter på å ta ansvar for dem. Her er en liten oversikt.

Vintersopptreffet

Vintersopptreffet foregår på Universitetet i Oslo den andre helgen i februar. Rundt 250 personer fra hele landet møtes lørdag og søndag for å lære om hva som har skjedd i soppåret som gikk. Det er et faglig og sosialt treff med sopp som hovedtema.

Soppfargertreff

Forum for soppfargere arrangerer regionale håndarbeidstreff og et nasjonalt treff i året. Det pleier å være rundt 50 på det nasjonale treffet.

Her får du lære om alt fra å lage papir med kjuker, farge garn med sopp, planter og lav, til avanserte håndarbeidsteknikker. Det skjer ikke på et fast tidspunkt, så her er det best å følge med på kalenderen på soppognyttevekster.no. Du kan også få beskjed på e-post dersom du gir beskjed om at du vil være medlem av denne gruppen.

Nytteveksttreffet

Nytteveksttreffet er et årlig treff for matplanter og matlaging. Ofte er det slik at man går på sanketur om morgenen, forbereder mat på ettermiddagen og avslutter med den store nyttevekstmiddagen. Det skjer som regel i mai eller juni, litt avhengig av hvor i landet det blir avholdt. Det er som regel plass til mellom 50 og 70 personer på disse treffene.

Høstsopptreffet

Høstsopptreffet er den største soppturen i Norge, med rundt 150 deltagere. Den foregår den andre helgen i september hvert eneste år. Her går man på tur for å finne sopp på formiddagen. Noen grupper har fokus på matsopp, mens andre grupper plukker alt de finner. Når man kommer hjem setter gruppene seg sammen for å artsbestemme det de har funnet. Funnene blir registrert i artsobservasjoner.no. Det er som regel forskere fra Naturhistorisk museum med på denne helgen, og de tar med alt som er spennende tilbake til herbariet.

Kjuketreffet

Dette er treffet for alle som er interessert i vedboende sopp. Kjukelaget treffes som oftest en helg på senhøsten for å lete etter kjuker. Kjukene blir artsbestemt og registrert i artsobservasjoner.no. Følg med på kalenderen eller gi beskjed om at du vil være medlem av Kjukelaget for å få beskjed om arrangement på e-post.

Internasjonale arrangement

I tillegg til nasjonale arrangement vil det være forskjellige tilbud om turer til utlandet. På senhøsten hvert eneste år er det en gjeng som drar på tur rundt Middelhavet med Den europeiske føderasjonen for middelhavsmykologi. I år skal de til Portugal i oktober. Annethvert år drar de medlemmene som liker å drive med håndarbeid på International Fungi & Fibre Symposium. De skal til i USA i år. I tillegg er det en gjeng avanserte amatører som skal til Vladivostok i Russland i august, og vi prøver å få til en soppkulturreise til Polen. Tidligere har vi hatt soppturer til Russland, Kina, Kroatia og mange andre steder. Følg med på kalendere og nyhetsbrev for å se om noe fenger interessen.

Norges sopp- og nyttevekstforbund

Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er en paraplyorganisasjon for landets mange sopp- og nyttevekstforeninger med en historie helt tilbake til 1902.

NSNF ble dannet i 2005 som en fusjon mellom Norsk soppforening og Nyttevekstforeningen og omfatter i dag 36 medlemsforeninger i alle landets fylker, med til sammen 5000 medlemmer.

NSNF er medlem av Studieforbundet natur og miljø, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) , Frivillighet Norge, International Mycological Association og assosiert medlem av The European Confederation of Mediterranean Mycology (C.E.M.M.)

Kjenner du til tidsskriftet Agarica ?

Tidsskriftet AGARICA publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen alle ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på mykofloristikk og taksonomi. Ulike typer manus mottas, herunder forskningsartikler, oversiktsartikler og korte forskningsartikler. I tillegg publiseres også (uten fagfellevurdering) populariserte utgaver av mer omfattende forskningsartikler, kortere notiser og bokanmeldelser.

AGARICA publiserer norsk-, svensk-, dansk- og engelskspråklige bidrag. Agarica er klassifisert som nivå 2 i Norsk senter for forskningsdata. I utgangspunktet utkommer et årlig nummer av AGARICA.

Ønsker du å abonnere på AGARICA send e-mail til: post@soppognyttevekster.no eller ring +47 922 66 276.

Abonnement koster kr 250,- inkl. porto for medlemmer, kr 300,- inkludert porto for ikke-medlemmer og kr 400,- inkludert porto for institusjoner.


MEDLEMSFORENINGENE LANDET RUNDT

De fleste av foreningene har egne facebook-sider

Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening

Gerd Bakke,
gerd.bakke@outlook.com, 41218649

Bergen sopp- og nyttevekstforening

Remi Trulssen Bye,
bergensnf@gmail.com,92221048

Blomkålsoppen, Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening

Jørgen Espedalen,
jorgen.espedalen@gmail.com, 915 70 726

Buskerud sopp- og nyttevekstforening

Elizabeth Sørenssen,
buskerudsnf@gmail.com, 92013242

Eiker soppforening

Jeanette Elden,
jeanetteelden@gmail.com, 92669052

Elverum sopp- og nyttevekstforening

Karin Busgeeth,
karin.busgeeth@gmail.com, 99496217

Follo sopp- og nyttevekstforening

Tove Bakar,
twbakar@gmail.com, 93656137

Fredrikstad soppforening

Tor-Øystein Gulliksen,
toroyste@online.no, 98137237

Gjøvik-Toten sopp- og nyttevekstforening

Kjersti Nerbråten Tjernshaugen,
kjersti.tjernshaugen@nhest.no, 99724114

Grenland soppforening

Arnfinn Ekmann,
arnf-ekm@online.no, 95930661

Halden soppforening

Ninni Christiansen,
ninni.c.christiansen@hiof.no, 482 86 519

Haugaland sopp- og nyttevekstforening

Jostein Jektnes,
haugaland@soppognyttevekster.no, 97191021

Helgeland sopp- og nyttevekstforening

Jonny Løe,
jo-loee@online.no, 90476264

Hexeringen soppforening, Hamar

Karen Inger Sletten,
ki.sletten@gmail.com, 97763739

Innherred sopp- og nyttevekstforening

Eli Margrethe Skjerve,
innsnf@gmail.com, 92402463

Jærsoppen

Kari Blikra,
jaersoppen@gmail.com, 45411730

Kongsvinger soppforening

Gunn Anita Nerli,
gunn-anita.nerli@telenor.com, 913 08 374

Larvik soppforening

Ingjerd Beate Nyhus Larsen,
ingjerdl@vfk.no, 99237747

Lillehammer sopp- og nyttevekstforening

Siri L. Hovland,
post@lson.no, 92067000

Midt-Telemark sopp og nyttevekstforening

Bjørn Gunnar Steen,
bjorn.steen@usn.no, 99395664

Miraculix, Sør-Varanger sopp- og nyttevekstforening

Line Moe,
1.linemoe@gmail.com, 92433421

Moss sopp- og nyttevekstforening

Kristin Bauge Andresen,
kristinbauge@gmail.com,
90757122

Nyttevekstforeninga, Ålesund

Wenche Eli Johansen,
wej@live.no, 90649488

Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening

Roger Andersen,
leder@oosn.no, 93448167

Porsanger og omegn sopp- og nyttevekstforening

Ingrid Golten,
golteni@hotmail.com, 90991614

Ringerike soppforening

Kari W. Østengen,
kariwo@online.no, 99576310

Risken sopp- og nyttevekstforening

Anne Marie Hareide,
post@risken.no, 90562182

Romerike sopp- og nyttevekstforening

Sissel Vågane,
post@romerikesopp.net, 95496186

Salten naturlag

Lillian Charlotte Iversen,
post@salten-naturlag.com, 91804597

Steinkjer sopp- og nyttevekstforening

Ulla-Britt Bøe,
ulla.britt.boe@gmail.com, 99797681

Sunnfjord sopp- og nyttevekstforening

Harald Eriksen,
harald.eriksen.aarberg@gmail.com, 95154314

Telemark sopp- og nyttevekstforening

Olav Østlund Eriksen,
olaveriksen@nenett.no, 97151928

Tromsø soppforening

Kari Riddervold,
kari.riddervold@uit.no, 95962334

Trondheim sopp- og nyttevekstforening

Maria Hegge,
post@tsnf.no, 97729230

Tønsberg soppforening

Per Marstad,
pmarstad@broadpark.no, 91183929

Valdres sopp- og nyttevekstforening

Bente Brenna,
b-brem@online.no, 90650806

Nettsider til alle foreninger og fylkesvis oversikt finner du på Soppognyttevekster.no under fanen MEDLEMSFORENINGER. Oppdatert per 1. mars 2020.

ADV